Ingerfossli

Da gikk valgets kvaler over for denne gang - og valget ble til at jeg ikke tar imot kurset som helsfagarbeider. Og grunnlaget er vel først og fremst at det vil ta så lang tid før jeg i det hele tatt hadde kommet til å få fagbrevet. Og da mistet jeg egentlig troen på at jeg i det hele tatt ville nå så langt. Så jeg fortsetter som før inntil videre og tar på meg vakter og ser hva som kan komme i min vei fremover.For det kan skje mye og satser på at jeg kommer til å få det som jeg vil til slutt :)

Nå sitter jeg her sammen med fadderbarnet vårt Lucas og ser på Kaptein Sabeltann! Tenke seg at disse filmene skal være så spennende for nesten et hvert barn? Ja her sitter han i hvertfall som et tent lys, spiser frokosten sin og bare koser seg :)

En fin start på lørdagsmorgen og denne barnevakt helga :)

Tror jeg blir av gal av å tenke tenke tenke på hva skal jeg gjøre!!!!!! I et år nå så har jeg gått på avklaringspenger fra Nav, men har også jobbet som ringevakt i et bokollektiv. Jeg har jo vært overrasket over at jeg har greid å jobbe på en sånn plass med tanke på mye gåing med en del fysisk arbeid, og ikke minst med de psykisk syke om hvordan jeg ville takle de. Men det har jo som sagt gått veldig bra og det har vært en fin tid å jobbe der. Men jeg skal jo videre da!!! og har da blant annet fått tilbud fra NAV om at jeg kan få ta Helsefagarbeider kurset. Og det innebærer at jeg i 5 mnd. HVER dag skal gå på skole. De første to mnd. er det kun teori og de tre neste er det tre dager med teori og 2 dager med praksis. Er på en måte veldig gira på dette, men samtidig er jeg i tvil om det er dette jeg vil holde på med og ikke minst greie resten av mitt liv. Samt at jeg også er i tvil om at jeg nå i denne perioden er i stand til å ta 5 måneder med å komme meg opp hver dag , ikke ha noe fri til å komme meg igjen. For formen min er jo ikke hundre prosent , som da igjen gjør at jeg er veldig usikker på om jeg greier å gjennomføre hver dag i disse mnd.

Og ikke bare det men jeg må jo ha opptil 8000-9000 timer praksis før jeg kan gå opp til fagprøven å få papirene. Og med min 50 %stilling (har 50% ufør), så sier det seg selv at det er langt fram. Så for alt det jeg vet så greier jeg ikke å jobbe i det yrket om tre-fire år og da er det bortkastet!!

Jeg er egentlig så lei av valg  og atter valg og spesielt når jeg må ta hensyn til sykdom og nå ikke minst psyken min. Det er fryktelig vanskelig å finne utav hva en skal gjøre. For er det noe jeg holder fast ved så er det å holde meg i en 50% stilling. .

Men da må jeg også ha en jobb som jeg trives godt i, føler meg trygg på at jeg får være der, altså en fast stilling og at jeg slipper sjefer som ikke kan å være sjeff!! Jeg har jo selvfølgelig i årenes løp vært både heldig og uheldig i jobbsammenhenger og det er jeg ikke alene om. Men i min situasjon med skeptisk fra arbeidsgivere om blant annet min kroniske sykdom så er det så mye vanskeligere å gå ut på arbeidsmarkedet.Og da i denne situasjon blir jeg ofte handlingslammet.

Når jeg kommer i sånne situasjoner så tenker jeg bestandig på at jeg skulle ha drevet for meg selv. Vært min egen sjef, gjort som det hadde passet meg.Og i en sånn jobb ville jeg fått jeg gjort alt av det jeg liker å holde på med - jobbet med mennesker,og siden jeg har økonomiutdannelsen så tar jeg jo regnskap og ellers av det som har med kontorjobb og gjøre.

Men igjen hvorfor gjør jeg ikke det??? jooo - fordi jeg jeg er skeptisk å liker å ha kontroll, måå på en måte vite at skal jeg begynne med noe så MÅÅ jeg vite 99,9 prosent at det vil gå bra!!! og da er det jo bare å legge vekk disse planene for det har man aldri garanti for.

Så da er jeg fredmdeles på stede hvil - hvilket valg!!!!l -  HVA skal jeg gjøre?? Trår handlingslammelsen inn her å jeg forblir i den situasjonen jeg er pr. i dag?? skal ikke se bort i fra det.

Ha en fin dag alle sammen :)

Da har vi vel kommet hjem fra vår mor og datter tur til London. Maria ønsket seg en tur med mammaen sin i bursdagsgave, og da var ikke valget så veldig vanskelig. Enten ble det shopping tur til London eller så var det tur til Paris. Vi valgte å gi henne shoppingtur til London.

'

Turen startet tidlig på mandag morgen så vi ankom London og hotellet kl.10.00 på formiddagen. Da var det bare å å sette koffertene på hotellet før innsjekk - og komme seg ut for å utforske undegrunner, butikker og ellers hva vi skulle finne på disse fire dagene. Ikke for det vi kom nok IKKE til å kjede oss og ikke vite hva vi skulle finne på, men det var greit å planlegge litt.

Undergrunnen i London er jo noe som man bruker litt tid på for å finne ut. Men jammen er det et kjempe fin måte å komme seg rundt på, BARE man finner utav alle de linjene som man skulle bruke. Det gikk ikke lange stunden og turene før vi fant utav systemet  og hvordan vi skulle lese og bruke banen for å komme oss dit vi skulle.

Så etter et par dager så brukte vi undergrunnen som at vi hadde bodd der i hele vårt liv :)

Og da var det jo fritt fram da på hva og hvor vi skulle begynne å forske ut butikker etc. Det som var en selvfølge var jo "Primark". Denne butikken har blitt mer og mer kjent for sine fine varer og for ikke snakke om at der var det billig. Så vi gikk vel nesten berserk den første dagen vi ankom butikken. Sokker, truser topper, bluser, tightser og ja jeg vet ikke hva. Et eksempel : Når man kan kjøpe 5 par sokker for £2,50 som da er kr.22,50 vil jeg si det er billig. Og sokkene er faktis kjempebra!

Kort fortalt...vi måtte kjøpe en ny bag!!!

Foruten shopping så fikk vi oppleve å komme inn på Buckingham Palace som var en opplevelse i seg selv. Med mye historie og mye pent å se på. Alt fra der hvor prinsene hadde sine musikktimer, til vognen som Diana ble kjørt i sitt bryllup, hesten til Dronningen og ballsalen hvor brudekjolen til Kate Midleton hang i en glasskuppel.

Her står vi på baksiden av slottet - altså i hagen til Dronninga!

Den største opplevelsen vi hadde bestemt oss for var å gå på musicalen Mamma Mia. Det var liksom min og Maria sin film og det var derfor også en opplevelse å kunne få se på musicalen når vi først var i London. Vi koste oss fra første stund :)

Her står vi foran teateret :)

Dagene gikk i hvertfall veldig fort og vi hadde en kjempefin tur. Mor og datter forhold som det med småkrangling, irritasjon fra mor og ikke minst fra dattera var ikke til stede. Det la vi igjen hjemme!! brukte turen til å bare kose oss og ikke minst slappe helt av fra alt stress, mas som vi desseverre har alt for mye av. Så det er ingen dum ide hvis man har mulighet til å reise avsted med sine barn . Være sammen i andre omgivelser som gjør at man kanskje finner litt tilbake til roen som man trenger for å fungere i hverdagen.

Så tusen takk min kjære datter for en kjempefin tur - og takk for at ditt bursdagsønske var å dra på tur med mammaen din. Det ble jeg veldig veldig glad for å høre og kunne jo da aldri si nei til den. Så da håper jeg du husker hva du lovte til min 50 års dag. En tur med mammaen din til Paris! Gleder meg allerede :) Glad i deg jenta mi og takk for en kjempefin tur.

Ja det kan man vel ganske sikkert si - hvertfall når vi ser og opplever været. Regnet har vel allerede begynt å tære på humør etc. i hvertfall nok til at en begynner å ønske seg tilbake til varmere strøk :)

Det er jo ikke lenger siden enn vel 14 dager siden vi kom tilbake fra Kreta - men jammen kunne jeg vel nå i perioder ønske meg tilbake. Kanskje ikke akkurat til Kreta da - for selv om vi koste oss med bading og soling,  spiste "grei" mat, så var vi ikke helt fornøyd med plassen. Når en er vant til Tyrkia med en mer utadvendt befolkning, som lager litt liv og for ikke å snakke om maten til tyrkerne, så ble Kreta litt for stille for oss og skuffelse i matveien. Det er ikke det at vi er noen feste mennesker, for vi er som regel sliten og trøtt etter en lang dag på stranda, så når klokka nærmere seg 12-01 så er vi klar for senga. Så noe party plass hadde vi ikke passet inn. Men vi opplevde ikke noe særlig liv på restaurantene, kelnerne var så som så med og maten ikke den beste. Noen plasser fant vi jo perfekt biff etc. mens andre plasser kunne vi vel slå ihjel en person med biffen. Så det ble jo til at vi selvfølgelig endte tilbake til der vi visste var bra mat :)

Men i år så hadde vi bestemt oss for at nå skulle vi prøve en annen plass en Tyrkia og det var greit. Men neste syden tur ender vel tilbake til "Tyrkia" :)

Etter 14 dager på Kreta så bars det hjem til kun å pakke om kofferten og reise dagen etterpå til mamma. Frank hadde lovet å legge ny terrasse for henne og tillegg så blir det sånn at mamma blir prioritert besøk fra oss. Det gir meg ofte litt dårlig samvittighet for at pappa ikke får noe besøk av meg. Men tiden strekker ikke til og det er vanskelig å komme tilbake til barndomshjemmet ditt når det nå oppholder seg en annen dame der. Så sånn blir det dessverre og jeg håper jo inni meg at pappa forstår at jeg uansett må prioritere mamma siden hun er syk.

Ordtaket" borte bra men hjemme best" er det i hvertfall noe i. For må ærlig innrømme det at det var godt å komme hjem til seg selv, ligge i sin egen seng og komme seg i gang på jobb igjen. Hverdagen med sine rutiner, hjemmet som man er så glad i , og ellers det samme gamle "at dagene går" jobb, spising, soving, litt venner, familie, formen opp og ned, tøffe dager, mindre tøffe dager, kjempedager, kjedelige dager "ja rett og slett "alle slags dager" :) Det er vel livet på godt og vondt.

Grip dagen den er din :)

Ha en fin dag!

Nå endelig er dagen kommet - og vi reiser på ferie. En liten tur på tidlig vakt så er det bare hjem å pakke ferdig koffertene, fikse seg og bare bruke resten av dagen til middag og litt kosekveld med dattera og kjæresten :)

Det er første gang siden vi ble sammen for 11 år siden at vi nå reiser på ferie til syden alene - uten barn og bare oss selv :)

En rar følelse med en god følelse - for nå har vi ikke mindre barn lenger som ikke kan være alene hjemme - vi har kun oss selv og tenke på nå. Så dette ser ut som det kan bli en god og deilig ferie.

Med et par tre vennepar som også reiser nedover til Kreta/Platanias med et par dagers mellomrom, ser det ut som også det kan bli sosialt og koselig. Deriblant et vennepar som har hus på andre siden av øyet hvor vi skal leie en bil å farte på besøk til. Det er jo litt artig å få kunne se hvordan grekerne i utgangspunktet lever og bor. Gleder oss masse til det :)

Men foruten om det så er det nok bare sol, bad, mat og avslapping som er vårt fokus nå. Det har gått i ett for oss begge med jobben, samt at denne tiden her har vært noen tøffe dager da Tony den 13 juli kunne fylt 26 år. Og da går det noen dager igjen før jeg kommer meg helt til hektene igjen. Det sliter så på psyken som igjen går utover den fysiske delen, at jeg har vært helt gåen  - trøtt og kjempeslapp. Men nå er de værste dagene førut og etter over og jeg begynner og få ting litt tilbake i normalen.

Så med min datter på 20 år alene hjemme men kjæresten hennes heldigvis i bakgrunn, så kan jeg med godt mot reise avgårde og bare tenke på meg selv og hva jeg og mannen min har lyst til å gjøre. Og der er vi ganske så enig i hva som er ferie .

Så Kreta - Platanias here we come i 14 dager :)

God ferie til alle sammen - vi sees igjen!

Klem

Tenk at min minste barn er blitt 20 år??? helt utrolig hvor tiden går.

Jeg og Frank og lille Lucasen startet dagen med å finne fram litt kake, melk og et lys på et brett - med gave på, og listet oss stille til rommet og vekket henne med sang og gratulerer med dagen :)

Dette er en tradisjon vi har hatt i alle år etter jeg fikk barna mine. Det var bestandig like spennendes og jeg vet ungene satte pris på det.Frokost/kake på senga på en sånn dag er en fin måte å våkne på - selv om det var VELDIG tidlig :) :)

Pakkene i år var vel ikke det mest spennende på brettet - da det var konvolutter fra oss, mamma og pappaen min. Men penger kom godt med på en dag som denne da hun også skulle åpne en konvolutt fra oss som inneholdt penger og en billet til London for meg og henne  - vi skulle på Shoppingtur :)

Vi visste at hun kunne tenke seg en tur med mammaen sin enten til Paris eller London - så da fant vi ut at i stede for å lage et stort selskap som koster litt det også - så ble London tur fra oss bestemt :)

Tror bildet taler for seg selv at det var et godt valg :)

Så da drar mor og datter til London 22 august til 25 august. Tror vi skal greie og kose oss masse og ikke minst kunne greie å bruke litt penger. Maria i hvertfall er shoppinggal!!! (vel ikke så borte vekk jeg heller)

Her ser vi da en av Marias sine gaver  - sin første blomst!!! hun er jo tross alt voksen nå så da må man ha en blomst :) (den lever enda faktsik etter 2 uker :) :) ikke værst Maria :) (tante Tone lurer i bakgrunnen her)

Så det ble i hvertfall et lite selskap da med masse kaker og gaver fra familien og noen av våre venner. Det har også vært våres tradisjoner med at vi HAR kaker og kaffe uansett hvilken dag det måtte komme på. En fin måte å samle familie og venner på.

Kjæresten Erik var på plass - og han skulle ta henne med seg ned til byen  - til deres arbeidsted Z cafe og bar hvor det ventet noen venniner som skulle overraske henne med en liten fest på byen. For nå fikk hun jo lov til å være ute på deres arbeidsted i privat regime etter kl. 23.00 og det måtte jo tross alt feires. Så jeg skjønte det hadde vært vellykket :)

Her har vi blant annet Caroline, mor og tante.

Dagen gikk veldig fort den - vi hadde en hyggelig feiring med nesten alle vi var glad i rundt oss. Og det var jo ikke til å komme i fra at Tony var innom meg titt og ofte denne dagen. Selv om det går i ett med folk,  kaker, Lucas som vi hadde, og at jeg i samme slengen hadde fått litt problemer med hofte/rygg og var derfor KJEMPE dårlig i form - dødssliten  - og derfor kunne tenkt meg at denne dagen snart var over før den hadde begynt egentlig - så gikk det bra. Jeg var oppe hos han kvelden før for å sjekke igjen at blomster alt annet var i orden. Like tøft hver gang - men jeg må jo bare.

Snart er det Tony sin bursdag den 13 juli - og på denne dagen for 9 år siden giftet jeg og Frank også. Det var da på Tony sin 17 års dag. Så man kan jo tenke seg at våres bryllupsdag aldri har vært det samme siden Tony døde.

Men denne dagen vil også gå:)

Så hade godt så lenge og ta vare på hverandre :)

Da har vi igjen fått vårt lille fadderbarn på besøk. Og nå skal han være her i fem dager. Velger så si at nå er han på ferie til oss" gamle gudforeldrene" :) hehe ;) Som jeg har nevnt så føler jeg meg egentlig som en bestemor til han. Sikker noe med at alderen min er på en måte riktig og at vi er jo blitt så utrolig glad i den hærlige gutten.

Det er jo ikke til å komme bort i fra at jeg i slike situasjoner også tenker på Tony som kunne blitt 26 år, og at han faktisk kunne vært pappa og jeg en virkelig bestemor. Og da er jeg jo der da om hvordan hadde det vært ? hvordan hadde det barnet sett ut ? (helt sikker lik sin pappa da) hvordan hadde Tony vært som pappa - noe som jeg helt sikkert tror hadde vært den perfekte!! og jeg som BESTEMOR da??? ja sånne tanker er vel helt normalt , rart og trist på en gang - men er derfor da så glad for den ære vi fikk for å være fadder på den lille sjarmøren Lucas :)

Så nå skal vi kose oss masse sammen. Maria er også hjemme og hjelper så utrolig masse til på dagtid og kvelden da er Frank spennende å komme til. I morgen skal vi feire bursdag her - Maria min" lille jente" blir 20 år gammel!!! så da må vi jo ordne til litt kaker som vi har til i morgen :)

Ha en fin dag alle sammen :)

Jeg hadde da som sagt fått et tre ukers opphold på Hokksund kurbad, og jeg begynte faktisk å se fram til det. Nå skulle jeg få begynt å bearbeide og "heale" meg selv.

Så med de største forventningene og planene klare for hvordan jeg skulle komme meg gjennom denne tiden - steppet jeg opp med "TO" kofferter - den ene med forskjellige tøy - alt fra treningstøy, sko, uteklær, badetøy etc. og i den andre kofferten lå ALLE mine "papir" bilder av Tony, hans liv fra han var født til hans nesten siste dag!

For jeg hadde da følt lenge på det at den ene måten jeg skulle komme meg gjennom denne tiden på var at jeg måtte lage et slags album om hans liv! Bare det i seg selv var noe jeg grudde meg veldig til, og som gjorde at jeg hele tiden hjemme bare utsatte og utsatte!!! men nå var det ingen vei tilbake. Bildene var i hvertfall på plass i kofferten og jeg måtte ta de fram på Hokksund kurbad!

Og det gjorde jeg!! Med en gang jeg lukket døra bak meg på mitt tildelte rom, og jeg fant ut at det eneste plassen jeg kunne begynne min "jobb" på var på det eneste bordet som var der "skrivebordet", røsket jeg opp kofferten, plukket opp alle bildene og la dem på plass.

Dere kan jo tenke deg når jeg som sagt hadde tatt med meg en "koffert" med bilder - at det VAR mye. Men alt ble lagt opp på skrivebordet så nå var det bare å begynne med sorteringen.

Jeg skulle jo lage en slags" minnebok" og da måtte jeg sortere de fra han ble født og til de siste bildene jeg hadde av ham. Denne prosessen var det jeg grudde meg til og det var det som ga meg de værste, vonde, gode, fortvilte, sårbare følelsene og minnene jeg noen gang kommer til å oppleve igjen. For fra dag til dag med denne jobben blant all trening, fysioterapi og noen samtaler gikk dagene og ukene veldig fort. Rommet mitt var mitt lille fristed, rommet i seg selv var IKKE noe hotell preget med vedlig gode senger og hjemmekoselig, men der jeg var "alene". Stillheten som jeg tidligere ikke likte var nå den beste - bare å få lov til å ligge å stirre opp i lufta - la tankene flyte, la tårene flyte uten at noen lurte på hva som var galt!!! om jeg hadde vondt noen plass!!! slippe å forklare noe som jeg egentlig skulle få lov til å slippe å forklare var en av de beste tingene med å få være der. 

Og etter som dagene gikk og minneboka begynte å ta form var det ikke lenge til jeg skulle hjem igjen. Men jeg så ikke fram til det - selv om jeg savnet datteren og mannen min , som jeg kun hadde sett to ganger (etter eget ønske)- så ville jeg likevel ikke å komme hjem enda. Ville ikke hjem til hverdagen igjen -ville fremdeles få lov til å være i min egen lille "boble". Minneboka (bøkene) var så og si ferdig, og etter mine beregninger, meninger om at dette skulle være min "redning" til å komme meg videre - var jeg likevel IKKE klar for hjemveien.  Hvorfor hadde jeg ikke mer lette og bedre følelelser enn jeg hadde når jeg dro inn??? Hadde dette ikke vært noe til hjelp og hvorfor følte jeg enda den tomheten som jeg ikke greier å forklare annet enn den "bobla". Det ble en skuffelse for meg selv der og da - men jeg innser jo likevel at dette oppholdet likevel var til det positive, da med spesielt tanke for minneboka om Tony som ble lagd :)

Hverdagen kom og med det som førte med seg av godt og vondt i min egen lille verden :) og healingen av meg selv måtte jeg bare fortsette med vel hjemme, noe jeg innser kanskje vil vare evig!

Ha en fin dag!

I dag 3 år og og vel 5 mnd. siden mitt livs største mareritt startet,  så har det gått veldig fort. Kanskje ikke så rart da jeg føler at det første året på en måte er "borte".Jeg "levde"men i en boble hvis man kan si det på den måten. Og i den boblen så lagde jeg meg mine rutiner, som sagt passet på at Maria skulle komme seg videre, og at det andre hverdagslige tingene skulle gå rundt" jeg selv" var liksom ikke der. Det at vi blant annet var på ferie i Tyrkia, og hadde det veldig fint der så var jeg likevel utenfor meg selv. Gleden og den følelsen med å være på ferie var på en måte ikke det samme!!

Men etter hvert så begynte jeg jo å forstå at også jeg måtte begynne å "føle" mer! Begynne å føle på det at Tony ikke var sammen med oss lenger. Begynne å forstå at jeg ALDRI mer skulle få kjenne de gode klemmene hans og lukten av "Tony" Måtte begynne med å bearbeide det med å ikke "flykte" fra følelsen og meg selv .

Og for at jeg skulle kunne det så måtte jeg bort. Jeg måtte komme til en plass der jeg kunne være helt for meg selv. Slippe å ta hensyn til andre enn KUN meg selv.

Så for første gang i mitt livs historie så skulle jeg kun tenke på meg selv og ingen andre!!! Bare det i seg selv var en utfordring. Jeg som bestandig har vært den som skulle være der for andre, hjelpe alle andre som kom til meg med både sorger og andre problemer!! dette var NYTT!!

Men utroig nok det gikk av seg selv. For når jeg endelig kunne låse døra bak meg på Hokksund kurbad - så var alle andre  i min krets , mitt liv på en måte også borte!! En helt utrolig rar følelse og opplevelse - men samtidig så utrolig viktig.

Det var visst nå jeg endelig skulle komme tilbake igjen til meg selv!!!

Tiden på Hokksund kurbad kommer senere :)

Ha en fin dag videre.

Klem

Det har gått noen uker siden sist jeg blogget. Og må ærlig innrømme at jeg ble litt overrasket når jeg sjekket at det faktisk var fire uker siden :( huff a meg!!

Det har på en måte ikke vært det jeg har følt på i denne tiden. Har i denne perioden også vært en uke hos mamma igjen og det tar på både av fysiske og psykiske krefter.Så av og til så orker jeg rett og slett ikke å verken prate om det "slitsomme" elller tenke på det i ettertid. For situasjonen er som den er og jeg får ikke gjort så mye enn å gjøre mitt beste for mamma mens jeg er der, og ikke dvele med det når jeg kommer hjem.

Så da er det også oftest at det tar noen dager før jeg innhenter meg. Blir fort sliten og med en jobb i tillegg så går dagene, og jeg slokner tidlig på kvelden.

Maria har også vært hjemme da hun for snart fire uker siden ble sykmeldt på grunn av kraftige smerter i leggen. De trodde lenge at hun hadde beinhinnebetennelse, som det da ikke er så mye å gjøre med enn å sitte/ligge mest mulig. Ingen hyggelig situasjon for henne som hater å være i ro  - i hvetfall så lenge. Ukene gikk og hun ble jo ikke bedre - men til slutt ble vi anbefalt en privat fysio/naprapat som var ganske anerkjent her i Drammen. Og etter 4 behandlinger hos han begynner hun nå endelig å komme seg på beina. Fikk også idag vite at det mest sannsynlig kunne væree en prolaps :(

Så hva som skjer videre der blir en spennende tid - men uansett så har hun blitt så mye bedre og det er det som er fokuset nå :)

I forrige uke så var jeg i London en liten tur. Reiste en mandags morgen jeg og to til - fikk shoppet litt denne mandagen før vi vendte nesen tilbake allerede dagen etter. Så jeg må si jeg aldri har reist såååå langt på sååå kort tid. Men greit nok for en liten shopping runde.

Samtidig så kan jo det også nevnes at vi i denne helgen hadde vår årlige "veranda fest" Vi var veldig spent da det dessverre ikke så lyst ut når det gjaldt været. Men det stoppet ikke oss - for med den fine grillhytta som vi har fått ferdig samt party telt som vi kunne grille under, så gjennomførte vi festen med 27 personer til stede. Og det hørtes i hvertfall ut som alle var veldig fornøyde :)

Da ble det en liten oppsummering av meg og mine :)

Ha en fin kveld :)